Stikkrenneløsning - Basal

Stikkrenneløsninger

Åpne flomveier og stikkrenner med tilstrekkelig kapasitet er avgjørende for å redusere skadeomfanget ved kraftig nedbør. Kapasiteten til stikkrenner/kulverter er enten styrt av innløpskontroll, eller utløpskontroll.

Stikkrenner bør i utgangspunktet dimensjoneres med innløpskontroll slik at kapasiteten til kulverten avhenger av vannstand ved innløpet, innløpets diameter og utforming.

Dimensjoneringsprogram for overvannshåndtering

Beregn nå

Innløpskontroll

Stikkrenner av betong som har et fall større enn 6 ‰ og som ikke er for lange, har normalt innløpskontroll. For disse stikkrennene er vannføringen kun avhengig av vannstanden ved innløpet, innløpets diameter og utforming. Lengden på stikkrenna og friksjonsforholdene i ledningen har ingen betydning for kapasiteten. Rør med innvendig korrugeringer må ha betydelig større fall for at røret skal ha innløpskontroll.

Frostutfordringer

En stikkrenne har normalt liten vannføring, og vil utsettes for luftgjennomstrømming, også kalt skorsteinseffekt. I kalde perioder vil det kunne dannes en betydelig frostsone rundt røret. Hvis omkringliggende masser er tele-farlige, og samtidig inneholder stein, vil steiner rundt røret over tid presses mot rørveggen etter hvert som tine- og fryseperiodene inntreffer. Dette kan føre til punktdeformasjon og økt fare for steininntrenging for rørmaterialer med liten godstykkelse. Heldigvis har betongrør en ekstrem styrke, og stor godstykkelse som gjør at de kan motstå denne belastningen. Tester hvor en har trykket granittstein mot betongrør viser at granittsteinen ryker før betongrøret.

Lengdestivhet

Telepåvirkningene gir flere utfordringer for stikkrenner. Tine- og fryseperioder kan over tid «elte og skvise» røret opp mot overflaten. Når sidegrøfter fryser om vinteren, løfter frosten innløpet på lette stikkrenner. Hver gang grunnen fryser, jekkes røret opp. Når telen gir seg vil den til en viss grad gå ned igjen, men ikke helt. De lette rennene har mindre egenvekt enn massene, og over år vil dette føre til at renneinnløpet presses opp. Betongrør motstår frostproblematikken på en bedre måte, rett og slett fordi de er tyngre. Betong kan også løftes, men langt fra på samme måte som rør av plast og metall. 

Fordelene ved å benytte betongrør er den store tyngden som gjør at røret blir liggende når det først er lagt. Betongrør har i tillegg en stor lengdestivhet slik at eventuelle svanker og vannlåser i større grad unngås.

Rør dimensjonert for 20 cm overdekning

Minimum overdekning kan i enkelte tilfeller være vanskelig å oppfylle, spesielt ved avkjørsler og G/S-veger (gang- og sykkelveger). Basal har dimensjonert ig falsrør DN 300 og 400 til å kun ligge med 0,2 meter overdekning ved avkjørsler og G/S-veger, forutsatt omfylling med pukk 8-12 og tilfredsstillende komprimering.  

Svanker 

Noen ganger oppstår setninger i lengderetningen på rørstrekk, såkalt ”svank.” Svank gir motfall, og når en får motfall samles vann og slam i svankene. Over tid bygges det opp avleiringer, hvorpå rørtverrsnittet reduseres. Med redusert kapasitet i røret oppstår fare for oppstuving og oversvømte kjellere i overliggende hus. De fleste feil og skader på et ledningsanlegg kan repareres uten å måtte grave opp. Når det gjelder utbedringer av svanker finnes imidlertid ingen annen ”medisin” enn å grave opp, og montere ledningene på nytt. På grunn av sin tyngde og stabiliteten i lengderetningen er det forsvinnende liten fare for svank på ledningsnett av betong, fordi de ligger stabilt både ved omfylling og komprimering. En annen fordel med vekten, er at det ikke finnes fare for oppdrift.