I Norge har vi mer enn 1000 tunneler, med en samlet lengde på over 800 kilometer. Disse tunnelene vaskes med varierende mellomrom. Tungt trafikkerte tunneler vaskes flere ganger pr år.
Hver vask drar med seg tungmetaller og andre forurensninger trafikken i tunnelene har lagt igjen. I tillegg til selve forurensningene inneholder vannet sterke vaskemidler. Alt dette utgjør en blanding som er giftig for alle organismer, inkludert mennesker. For dyr og vegetasjon er det dødelig. Oppsamling og rensing av tunnelvaskevann får stadig større oppmerksomhet hos myndigheter og byggherrer på vei.
I de fleste tunneler går vaskevannet i et sluk med sandfang, som i hovedsak fjerner større partikler og grovt materiale før utslipp. Sedimentering den løsningen som benyttes for vaskevann fra tunneler,
Til en viss grad samles tungmetaller bundet i slampartikler i sandfanget, men den effekten forsvinner når sandfanget er fullt. Hvor ofte tunneler vaskes og hvor ofte sandfang tømmes varierer sterkt.
Sedimentering i lukket tank gir den mest effektive rensingen. Effektiv fjerning av tungmetallene oppnås ved felling med høy pH. Men hvis behandlet vann har høy pH, er det viktig å justere pH før utslipp til resipienten.
Eventuell tilleggsrensing bør inneholde en mulighet til å justere pH-verdien. Det må også legges vekt på å kunne fjerne slam som dannes, både fra sedimentasjonsbassenget og en eventuell separasjonstank. Separasjonstanken kan både være en sedimentasjonstank, en flotasjonstank eller et filter.
Denne artikkelen går mer i dybden på rensing av tunnelvaskevann.
Laboratorieforsøk og undersøkelser fra eksisterende anlegg viser at temperatur, oppholdstid og sedimentasjon er viktige faktorer for å få nedbrutt såpevannskomponenter og sedimentert partikler som binder store mengder tungmetaller. Det viktigste rensetrinnet er sedimentering av partikler.
Den mest effektive rensingen ved biologisk nedbrytning oppnås ved anaerobe forhold (lukket tank), da fellingsgraden for tungmetaller ofte er høyere ved dannelsen av metallsulfider enn metallhydroksider.
Kravene til renseløsninger
Statens vegvesens håndbok N500, vedlegg 3 fra 2016 omhandler ytre miljø som tema. Under kapittel V3.5.2 omtales nå spesifikt håndtering av tunnelvaskevann og slam.
Utslippet av vaskevann er regulert under kravene i forurensningsloven.
Håndboken stiller krav til at det gjøres en vurdering om hvor vidt tunnelvaskevannet vil være skadelig for miljøet. Til slike utslipp skal det søkes konsesjon.
I Soknedalstunnelen på E6 gjennom Trøndelag blir forurenset vaskevann håndtert i et behandlingsanlegg av prefabrikkerte betongrør.
Tunnelen har en dimensjonerende mengde vaskevann på omtrent 300 kubikkmeter. Alt vann skal lagres og renses i magasinet før det slippes ut i naturen.
Anlegget består av tre rørstrenger, hver med tre kamre nedstrøms etter sandfangskummer. Vaskevannet slippes inn i anlegget gjennom sandfangskummer i tunnelen.
Første kammer er et roligere slamfang som fanger opp mindre partikler som går gjennom sandfanget.
Kammer nummer to samler opp olje, som suges opp før bassenget tømmes.
Kammer nummer tre bidrar til å oppnå ønsket volum.
Alle de tre rørstrengene har en innebygget kran for manuell tapping.
Anlegget er bygget av betongrør med innvendig diameter 2000 mm, i 2 meters lengder. Hver av de tre rørlengdene er 34 meter lange.
Magasinet ligger frostfritt, og det er kort avstand mellom inspeksjons- og nedstigningshull i kammeret for enklere drift og vedlikehold.