Store mengder stein og pukk transporteres daglig til norske bygge- og VA-prosjekter, noe som gir betydelige CO₂-utslipp. Samtidig kjøres store mengder overskuddsmasser til deponi. Dagens praksis med omfattende transport av steinmasser og utstrakt bruk av nyprodusert pukk i grøfter fører til unødvendige utslipp, høye kostnader og sløsing med naturressurser. Samtidig viser både forskning og erfaring at lokale og stedlige masser i mange tilfeller kan brukes trygt og effektivt.
Ved bruk av kummer og rør i betong er det i større grad enn for andre rørmaterialer mulig å bruke stedlige gravemasser til omfylling. Det reduserer både kostnader og miljøbelastninger i massehåndtering.
Uttak av nye steinressurser krever energi, gir naturinngrep og fører til utslipp gjennom hele verdikjeden. Ved å gjenbruke eksisterende masser kan man redusere både energiforbruk, transportbehov og belastningen på naturressursene. Overskuddsmasser fra tunneler, grøfter og byggeprosjekter kan i større grad gjenbrukes lokalt, i stedet for å behandles som avfall.
Samtidig må massene vurderes faglig med tanke på kvalitet, egnethet og funksjon. Gjenbruk handler ikke om å senke kravene, men om å bruke ressursene smartere og mer målrettet.
Unødvendig bruk av pukk i grøfter
En masteroppgave fra NMBU, har satt søkelys på dagens praksis rundt omfylling av VA-rør. Oppgaven viser at mange kommuner og prosjekter bruker høykvalitets pukk som standardløsning, selv i tilfeller der stedlige masser tilfredsstiller kravene. Dette innebærer ikke bare økte materialkostnader, men også betydelige utslipp knyttet til sprenging, knusing og transport av masser. Dagens praksis skyldes delvis gamle normer, tradisjon og konservative sikkerhetsmarginer, heller enn dokumenterte tekniske behov.
Grove omfyllingsmasser – Bra for miljøet og smart for økonomien
Betongrør er tunge, solide produkter som er dimensjonert for å tåle store belastninger. Den viktigste parameteren for lang levetid er styrke. De selvbærende konstruksjonene er dimensjonert for å tåle tøffe laster. De kan legges med de omfyllingsmassene som er på stedet. Grove masser gir også bedre bæreevne på grøfta, den er rimeligere i innkjøp og har lavere karbonavtrykk enn finere og snevrere steinfraksjoner.
Skal VA-bransjen nå klimamålene framover, peker stadig flere på behovet for nye arbeidsmetoder innen massehåndtering. Bedre planlegging, lokal massebalanse og større fleksibilitet i valg av masser er viktige tiltak.
Transport og håndtering av masser (A5) er den delen som bidrar til størst klimagassutslipp. Det er derfor viktig at grøfteutførelsen tas med i vurderingen, og at en benytter fordelene til de forskjellige produsentene for å sikre lavest mulig utslipp og maksimal levetid på anlegget.