Når vi skal prosjektere og bygge med ulike typer ledninger i VA-grøfter, så er masser et av de viktigste elementene i prosjektet.
Nærmere bestemt steinmasser, til ulike formål i grøftene:
Det er et økende fokus på gjenbruk av masser som graves ut på anleggene, for å redusere behovet for produksjon og transport av nye masser fra jomfruelig stein.
Masser til grøfter og konstruksjon består hovedsakelig av stein i ulike fraksjoner tilpasset forskjellige formål. Produksjon av nye masser krever knusing, sikting, sortering og transport med tunge maskiner og lastebiler, noe som gir betydelige utslipp til miljøet.
Gravemasser som ikke kan lagres eller bearbeides på anlegget må kjøres bort, noe som øker transportbehovet og belastningen ytterligere.
Rene gravemasser kan ofte sorteres, knuses og siktes til byggbare masser. I mange tilfeller kan stedlige gravemasser gjenbrukes til omfylling av rør i grøft, uten ytterligere bearbeiding. Det gjelder spesielt for kummer og rør i betong, som tåler større belastninger av grovkornede masser enn andre rørmaterialer.
Nye masser produseres som oftest fra fast fjell, og skal gjennom mange trinn med tungt maskineri før det er ferdig byggbar masse. Hvert ledd i prosessen som kan droppes utgjør betydelige reduksjoner i utslipp.
Fagfolk i rådgiverleddet anbefaler kortreist stein, og mener det er sløseri å ikke bruke gravemasser.
Ved bygging av vann- og avløpsanlegg i grøfter trengs masser både til fundamentering av ledninger og til omfylling rundt rørene.
Fundamentering av ledningen krever pukk i riktig fraksjon for å få riktige egenskaper.
Omfylling utgjør derimot langt større volumer enn fundamenteringen. I mange prosjekter brukes jomfruelige masser av vane, ikke fordi det er teknisk nødvendig.
Når nye masser brukes til hele grøften, må store mengder stein produseres og transporteres inn, samtidig som eksisterende gravemasser kjøres bort. Dette gir både økte kostnader og større miljøbelastning.
Stedlige masser kan i mange tilfeller brukes til omfylling direkte. I enda flere tilfeller kan det brukes stedlige masser med kun beskjedne tiltak:
Rene steinmasser er som regel enkle å bearbeide og gjenbruke. Jordholdige masser har en ekstra utfordring i mulig innhold av frø til uønskede arter. Slik jordmasse kan f.eks brukes i midtrabatter på nye veier og på landbruksareal, der vegetasjonen håndteres gjennom drift og vedlikehold.
En masteroppgave har avdekket storstilt sløsing med pukk i vann- og avløpsarbeid.
Hva betyr «lange» og «korte» fraksjoner? Hva er forskjellene på pukk, kult, subbus og sand?
Lange fraksjoner har stor forskjell mellom minste og største steinstørrelse, for eksempel 0–32 mm. De krever mindre bearbeiding og er derfor ofte rimeligere og mer miljøvennlige.
Korte fraksjoner har liten forskjell mellom minste og største steinstørrelse, for eksempel 8–11 mm. Disse krever mer knusing og sikting, noe som gir høyere kostnader og større miljøbelastning.
Jo kortere fraksjon, desto flere runder må massene gjennom knuse- og sikteverk.
Valg av masser i VA-prosjekter
Ved å velge lengre fraksjoner der det er mulig, kan man redusere både kostnader og klimabelastning.
Fraksjoner som 8–11 mm og 8–16 mm brukes ofte til omfylling rundt rør, men dette er korte fraksjoner som krever mye bearbeiding. De er også populære i asfalt og betongproduksjon, noe som gjør dem kostbare.
Oppfordring til rådgivere:
Man kan også vurdere å beskrive rørmaterialer som kan omfylles med grovere masser. Kummer og rør i betong tåler generelt større belastninger fra grovkornet masse enn andre materialer.
Knust stein deles inn i kategorier/produkttyper:
For å lykkes med bærekraftige bygge- og anleggsprosjekter må arealer til massehåndtering inn tidlig i planleggingen.
Pukk- og entreprenørbransjen sliter ofte med enten stein- og pukkressurser eller manglende arealer til lagring, håndtering og bearbeiding av overskuddsmasser. Resultatet er lange transporter, høyere kostnader og økte utslipp.
Det er et økende ønske i både entreprenørnæringen og blant byggherrer om å utnytte overskuddsmasser, enten direkte eller ved å knuse og sikte det til byggbare fraksjoner.
Bransjen har både kompetansen, ressursene og viljen til å bruke masser fra ett anlegg i det samme prosjektet. For å få dette til, trengs det tilstrekkelig areal til:
Slike områder krever kommunale tillatelser, og prosessene er ofte både omfattende og tidkrevende. Kommunene må balansere prosjektets behov for effektiv og bærekraftig massehåndtering mot hensynet til lokalmiljø, støy og støv.
Ved bruk av kummer og rør i betong er det i større grad enn for andre rørmaterialer mulig å bruke stedlige gravemasser til omfylling. Det reduserer både kostnader og miljøbelastninger i massehåndtering..
Les mer i dybden i denne artikkelen.